Birkebeinerløpet 2011 - Langt skal det være

Pga mye nedbør i år, så ble traseen til Birkebeinerløpet lagt om litt i år.
Dette medførte mer grusvei og lenger distanse. Tror vel løypa var ca 23,5km.
I stålende høstvær med blå himmel, vindstille og god temperatur, var det bare å stille til start og håpe at man overlevde turen :-).
Har hatt 3 rolige turer på ca 20 km de siste ukene, så visste at grunnformen var der. Men har ikke hatt noe tempotrening. derfor meget uvisst hva slags tempo jeg kunne holde.
Starten gikk pent og pyntelig for seg. Følte meg fin, men pulsen spratt opp i 180 med en gang. Prøvde derfor å holde igjen, selv om jeg egentlig følte at jeg kunne startet hardere.

Kom meg greit gjennom terrengpartiene og de stygge utforbakkene, og hadde rimelig kontroll til vi kom på de lange grusstrekningene fra 10 km og inn mot mål.
Her ble det som forventet tungt og jeg måtte virkelig fokusere for å holde farten oppe. Hadde heldigvis en "hare" foran meg som jeg bestemte meg for å ikke slippe :-).

Når det er 3 km igjen, så starter de forferdelige utforbakkene ned til Lillehammer. Har man ikke vondt i beina før det, så får man det garantert ned her!
Men det var bare å bite tenna sammen å la beina gå rundt. På de siste 500 meterne begynte det å lugge godt på baksiden av lårene, men fikk karret meg til mål

Alt i alt følte jeg at det gikk bra, og jeg hadde god kontroll hele tiden.

Tiden ble 1:49:55, som var drøyt 4 minutter bedre enn merkekravet.
Snittpuls ble smått imonerende 179. Kan ikke klage på at man ikke har gitt alt da :-).

Sykkel + orientering = sant

Da har man fått testet ut en meget god kombinasjon av to artige idretter, nemlig sykkelorientering.
I nydelig regnvær og kliss våte stier, fikk vi brynet oss på både fart og ferdigheter.
Arrangør Gimle IF hadde lagd en meget artig løype fra Stenerød og opp til Venåshytta.
Dessverre stilte kun 6 stk til start i lang løype, som er alt for dårlig. Men regnværet skremte nok mange.

Første halvdel av løypa gikk på kryss og tvers i gatene på Stenerød. Her var kjapp kartlesning, raske avgjørelser og kondisjon viktig. Det gikk meget fort, og jeg fikk aldri tid til å se nøye på kartet. Det medførte at jeg ofte tok sikre, men noen lengre veivalg.
Hadde en lokalkjent som startet 1 minutt bak meg. Han tok innpå mer og mer, og var til slutt foran meg i løypa.

Etter Stenerød, gikk vi over på stinettet langs lysløypa og rundt Venås.
Her ble teknikk og valg av raskeste sti det som ble avgjørende. Det er helt klart at man må velge litt annerledes når man sykler i forhold til hvis man skulle løpe. Det kan fort bli store tempoforskjeller mellom en dårlig sti og god sti. Spesielt når det var så vått som det var.

Etter et godt veivalg på slutten, kom jeg meg i ledelsen igjen, og vant vel med ca 1,5 minutt.

Får bare håpe at det blir arrangert flere slike konkurranser i fremtiden, for det var veldig artig.
Men da blir det nok å ha et skikkelig kartstativ hvor man enkelt kan vri kartet.
Å lese kart opp ned på noen strekk bød på noen ekstra utfordringer :-)