TFL løpet 2012 - Passe fort

Årets TFL løp gikk i rimelig trist høstvær. Heldigvis var det akkurat opphold under selve løpet, men grått og vått.
Det dårlige været må nok ta litt av skylden for at det ikke var fler enn en 15 stk til start på langløypa.
Som de to forrige årene, ble det en ensom tur hvor største utfordringen var å klare og presse seg selv mentalt når man ikke så noen konkurrenter. Var vel helt alene etter 3 km og helt til mål.
Synd det ikke er fler med, for løypa er utfordrende med tung første halvdel, hvor det er viktig å spare litt krefter. Ellers går man fort på en smell den siste mila. Slik jeg gjorde i 2010...

Startet vel egentlig litt hardt. Pulsen lå for det meste over 180 i Siljedalen(første mila). Men følte at jeg tok det passe med ro, så fikk bare krysse fingrene for at det ikke ble for ille siste halvdel ;-).
Var ekstra spent når jeg så at jeg hadde 3 minutter bedre tid etter 10 kilometer enn det jeg hadde i fjor!

På flata mellom 10-15km roet jeg det litt(Ørveien for lokalkjente), siden jeg vet av erfaring at de siste 5 kan være fæle med stive bein!
Det var nok lurt og jeg klarte å holde fint tempo helt til mål. Som sagt, så er største utfordringen å presse seg selv når det kun er tida som står på "spill".

Ny pers med ca 5 minutter må jeg være veldig fornøyd med! Spesielt med tanke på hvor lite jeg har løpt i år. TFL løpet var min 18. løpetur i 2012 :-).

Litt teknisk dilldall fra Strava:

Joggesko, 3 mil og 3 timer = passe slitsomt

Nå som rittsesongen er over, så er det på tide å sjekke ut løpsformen.
Tenkte jeg fikk starte med et smell, og la derfor ut på en 3 mils tur i 6 grader og duskregn :-).
Dette er da min desidert lengste løpetur hittils.
Turen fulgte samme løypa som jeg sykler i ny og ne, nemlig over Hovsfjellet - Ystehede - Aspedammen - Olavsleden - Tistedal.

Løp veldig pent og syntes det gikk bra. Løypa består vel av ca 50% sti, så ikke akkurat lettløpt. Med mye flåfjell og regn, så var det også til tider rimelig glatt. Holdt meg heldigvis på beina.

Strava rapporterer også om 600 høydemeter, så det er ikke akkurat flatt heller. Men for min del, er det bare en fordel med variasjon på løypa. Da blir jeg ikke så fryktelig stiv&støl.
Nå ble det mørkt når jeg kom til Erte, så derfra og hjem(ca 1 mil), ble det kun veiløping.
Det satt ikke leggene veldig pris på, og jeg har nok sjelden vært like støl i leggene som etter denne turen.
Kondisjonen var det ikke noe problem med, og hadde i så måte mer å gå på. Det var stølheten som tok knekken på meg.

Så får vi se om jeg en gang i fremtiden tørr å øke distansen enda mer :-).

Sykkelorientering - Ja, takk!

Da har jeg for 2. gang fått brynet meg på konkurranseformen sykkelorientering.
Igjen var det det Gimle IF som var arrangør og løypa gikk i samme terreng som i fjor.
Dvs. start på Hjortsberg og mål på Venås.

I år var vel alt et hakk bedre:
- Løypa var mer variert, med mer terreng. Helt klart en større utfordring, samt tryggere å sykle.
- Været var mye bedre.
- Konkurransen var hardere

Dessverre er deltakelsen fortsatt rimelig laber på Lang løype. Var vel 8 stk til start i dag.
Er på tide at flere får øynene opp for denne artige grenen.

Igjen måtte jeg ty til hjemmelaget kartholder, men i år var den oppgradert med en plate det gikk å vri.
Dessverre ble det litt knotete å feste kartet, så det ble bare en sånn halvveis løsning. Neste år MÅ jeg kjøpe skikkelig holder :-).

Største utfordringen er som vanlig det å klare å henge med på kartet, samtidig som man sykler det man har. Jeg var nok på etterskudd hele tiden, og måtte nesten alltid finne rute til neste post når jeg stod i posten. Usikker på hvordan man skal klare det bedre. Kanskje lese flere strekk på en gang. Å lese kart underveis, er som sagt rimelig vanskelig. Hvertfall i terrenget.

Men bortsett fra et skikkelig dårlig veivalg, så var rutevalget rimelig bra. Men jeg syklet nok mer vanskelig sti enn det som er lønnsomt.
Følte også at jeg hadde god fart på sykkelen. Et par skikkelig velt ble det, men sånn må man tåle.
Snek vel til meg et par mindre bom også, men var ikke alt for mange sekundene.

Men selv med rimelig god sykling og greie veivalg(bortsett fra ett), så ble jeg regelrett knust! Ble vel slått med 5 minutter. Må jeg si ble imponert av vinneren(Fredrik Eliasson).
Artig med litt skikkelig konkurranse :-)

Får bare krysse fingrene for at det blir nytt ritt neste år. Da får jeg komme sterkere tilbake med proff kartholder, og fokus på raske veivalg.