Birkebeinerløpet 2010

Kan vel slå det fast med en gang: Det er slitsomt å løpe nedover!

Nå som jeg så vidt har begynt å komme meg til hektene igjen etter mitt første Birkebeinerløp, så kan jeg jo skrive et par ord om denne massemønstringa på Lillehammer.

Våknet lørdag morgen på hytta på Nordseter med litt ruskete hals. Har jo vært småforkjøla i over 2 uker nå så var litt usikker på hvordan det skulle gå. Men ble heldigvis ikke nevneverdig plaget av det underveis.

Kom meg tidlig til start, og hadde god tid til lett oppvarming og få skikkelig med konkurransenerver ;-).

Har vært mye frem og tilbake rundt skovalg, men heldigvis valgte jeg terrengskoa(Asics Trail Attack).
Løypa var skikkelig våt og gjørmete, og mye mer terreng enn jeg hadde trodd.
Ble egentlig overrasket over hvor mye terreng det var, og hvor steinete og ujevnt det var til tider.
For egen del så passet dette bra. Fant ut at jeg kunne ta noen plasser i terrenget, mens jeg slet med å holde farta oppe på veiene. Her ble jeg ofte løpt ifra. Så jo mer terreng, jo bedre :-).

Løpsutviklingen i korte trekk var vel slik:
Gikk rolig de 2 første kilometerne, som for det meste var oppover, så gikk det over evne inn til mål...
Merket at jeg nok kjørte på litt hardere enn det jeg burde, noe som jeg fikk svi for på veistrekningene og oppoverbakkene. Måtte faktisk gå i noen bratte kneiker.
Rundt midtveis var jeg helt på felgen, og lurte vel egentlig på hvor lenge det gikk før jeg bare måtte legge meg ned...
Utrolig nok klarte jeg å holde farta rimelig greit oppe hele veien. Årsaken til det, er nok de litt treigere terrengpartia, samt at det er MYE nedover i birken.
Skal love dere at de siste 500 meterne på flat mark inn til mål, var ufattelig lange og vonde!

Stilte meg også opp langt bak i pulja. Dette medførte i at det ble mye køløping og lavt tempo i de første terrengpartia og nedoverbakkene. Ikke lett å få 200 pers gjennom en smal, steinete og sleip sti uten at farta går ned.

Traséen var veldig artig, og passet meg bra. Men kjenner i dag at mye bratt nedoverløping virkelig ødelegger beina. Tror ikke jeg har hatt stivere leggmuskler før...

Tiden ble for øvrig 1:40:24, noe som faktisk holdt til merke!
For å klare denne tiden, så måtte jeg holde en snittpuls på smått pene 182! Ikke veldig mye mer å hente der, nei.

Er nok ikke umulig at man stiller opp på nytt en annen gang. Forhåpentligvis med noe bedre oppkjøring enn i år. I år har jeg vært mye plaget med forkjølelse, og har mistet mange "kvalitetsøkter" pga det.

Fargerike sko

Må vel kanskje innrømme at jeg har blitt litt bitt av joggeskokjøp basillen. Og det er spesielt fargerike Nike sko som har blitt handlet ;).
Her har vi et lite knippe av Nike's nyvinninger. De oransje har jeg hatt i snart ett år, og fikk meg fint gjennom Oslo 1/2 maraton. Det er de originale LunarGlide.
I midten er det et splitter nytt par, nettopp ankommet fra England. Dette er da LunarGlide 2. Skal bli artig å teste ut disse. Hvis det er rimelig tørrt, så er det ikke umulig at det blir dem jeg tar på Birken.
Til venstre står super duper racing modellen. Nemlig LunaRacer. Veldig lette, men også med en del demping.
Har så vidt testet dem på en 7 km, og det fungerte veldig bra. Men vet ikke om jeg tørr bruke dem på 1/2 maraton. Min tunge kropp trenger litt ekstra demping :-).
De egner seg også særdeles dårlig i ulent terreng. Men på asfalt/grus går det fort!
De gjør det for øvrig lettere å holde på med forfotløping, som er noe jeg nå driver og tester ut(foreløpig positiv).