Ørsjødilten 2010 - slitsomt, men ikke fort

Da var det igjen tiden for å ta runden på 19km om Ørsjøen i form av løpet Ørsjødilten.
Som vanlig var starten på Aspedammen og mål på Prestebakke.
Gråvær og noen regndråper hører til i dette løpet, men temperaturen var god.
Var for øvrig mye motvind langs Ørsjøen, så litt tøff vind måtte man også takle.
Startet rimelig hardt, og fant vel fort ut at dette ville bli veldig slitsomt!

Selv om pulsen var høy og jeg løp det jeg kunne, så hadde jeg likevel en dårligere tid på Elgklev enn det jeg hadde i fjor.
Ikke veldig inspirerende. Hjalp heller ikke at jeg ble løpt ifra av en som tok meg igjen...
De siste 6 kilometerne måtte jeg i kjelleren å grave etter krefter, men det var ikke mye krefter å finne.
Fikk til slutt slitt meg til mål, men tiden var vel ikke mye å skryte av.
Uoffisiell tid er 1:32:40. Dette er ca 6 minutter dårligere enn i fjor.
Snittpuls var 183, så tok hvertfall ut alt!

Usikker på hvorfor det gikk såpass mye dårligere i år enn i fjor. Var det dagsformen, eller generelt dårligere form?
Har fått trent lite i høst takket vær mye forkjølelse. Så mulig generell form ikke er som i fjor.
Blir vel bare å trene litt mer neste år, så får vi se om vi kan forbedre tida da ;-).
Uansett veldig god trening.

TFL løpet - En mental utfordring

Tenkte jeg fikk støtte opp om de lokale klubbene og hev meg med på TFL løpet.
Med 12 til start på 21 km, så var det ikke akkurat trangt om plassen...
Dette er vel også hovedproblemet med løpet.
Etter 2 km hadde jeg ingen å løpe med, og uten tilskuere også, så ble det veldig ensomt langs veiene.
Så en stor utfordring var å klare å presse seg selv når man var mutters alene.
Heldigvis så jeg eneste jente komme bak meg nå jeg var ca halvveis(Ørveien for kjentfolk). Da var hun vel ca 1,5 minutt etter.
Motivasjonen min ble da selvfølgelig å ikke bli tatt igjen. Men hun kom bare nærmere og nærmere, og 1 km før mål så var hun forbi. Ikke nubbesjans å henge på.
Hun hadde forøvrig noe av det letteste forfot steget jeg har sett. Mine egne steg på slutten var nok mer likt de til en elefant...

Løypa er tøff i starten, og de aller fleste av de ca 230 høydemeterne kommer på de 10 første kilometerne(Siljedalen). Jeg gikk nok ut vel optimistisk, og hadde med én gang en puls langt over det som sikkert var fornuftig. Prøvde å roe litt underveis, men fikk aldri ned pulsen.
Måtte til de grader betale tilbake syregjelda på de siste 5 kilometerne. Var skikkelig tungt.
Siste bakken inn til mål, er det nok like greit å glemme.

Pulsen min er tydeligvis høy om dagen, for fikk en snittpuls på 184. Bør ikke være noe høyere enn det.
Tiden ble helt greie 1:38:17. Løypa er vel i underkant av 21 km.

Sånn i etterkant, så kan ser jeg på løpet som en fin treningsøkt, men ikke veldig artig. Rett og slett for få deltakere.

Viktig å sjekke klokkene før start

Pappa får noen oppmuntrende ord