Man er alltid litt spent før man skal sykle et nytt ritt. Spesielt når det er et såpass hardt ritt som Vestmarkrittet.
Skal innrømme jeg stilte til start med litt sommerfugler. Tankene fløy gjennom hodet: Er det egentlig så bratt som folk sier? Er det mye steinrøyser og knot? Møter jeg veggen?
Startskuddet gikk, og det gikk ut i relativt rolig tempo. Det kom fort en lang og bratt motbakke, men ikke noe stort problem å henge på. Første terrengparti gikk greit, og jeg syklet meg litt opp.
Etterpå følte jeg meg sterk, og ble liggende å dra et felt på en 10 personer en halvtimes tid.
Sikkert ikke teknisk lurt, men følte jeg syklet med kontroll og hadde mer å gå på. Ingen som ville opp å dra. Fordelen med å ligge først, er selvsagt at jeg da kom først inn i et par terrengpartier.
Det første var skikkelig flytsti i slakt utfor. Her var det bare å gi bånn gass! Tror det datt av noen i dette partien.
Etterhvert ble vi en 5 stk, og vi fikk rullert litt på å dra. Spesielt Marius fra Halden CK var mye fremme. Det var duket for en ny, hard, intern klubbstrid :-).
Når vi begynte å nærme oss runding, så kom også monsterbakkene på rekke og rad!
Her var det både sinnsykt bratt og dårlig underlag. Klarte med et mirakel å sykle opp alle :-).
Så kom runding, og vi skulle ut på siste runde. Formen føltes fortsatt grei ut, og klokka viste ca 1:57.
Men så skulle vi opp samme motbakke som på første runde, og det er helt garantert at den bakken hadde blitt dobbelt så lang og flere grader brattere! Det var litt av en prøve å komme seg til toppen!
Heldigvis var vi her kun en 4 stk. og ingen følte for å sykle noe særlig fort opp.
2. runde bød på mye fint terreng. Jeg og Marius lå også stadig sammen. Det lå an til en skikkelig kamp. Men når det var ca 10 km igjen, så ble det dessverre en punktering på Marius, og jeg ble plutselig liggende alene.
JEg hadde tydeligvis fortrengt de sinnykt bratte bakkene i det siste terrengpartiene, for jeg gav alt inn mot mål. Når jeg da plutselig kom inn i motbakkene, så var det ikke akkurat mye krefter igjen for å komme seg opp. Må innrømme at jeg ble litt gåing i de 2 værste.
Kom meg tilslutt i mål på 03:28:26, noe jeg var meget fornøyd med.
Sammenlagt i terrengcupen, ligger jeg nå på en 3. plass i min aldersklasse, så her blir det å satse alt i Bukkerittet!
Kort oppsummert, så er Vestmarkrittet et veldig artig terrengritt, men med veldig mye oppover, slik at kondisjon blir satt på en real prøve!
En videosnutt av en av de mer tekniske partiene, kan du se
her
