Ertemarka på kryss og tvers - med ski

På Skårefjell

Endelig var skisesongen skikkelig i gang, og jeg fikk meg en flott tur i Ertemarka.

Turen gikk først i lysløypa om Ormtjern, så til Siljedalen. Her i ganske fine scooterspor.

Deretter gikk turen på flotte skareforhold ned til Ankersporet, så skiløypa mot Gullund og til slutt over Skårefjell.

Flotte forhold og fin skare. Største problemet var at smøringa forsvant med en gang, så ble fort bakglatt.  Måtte smøre om flere ganger.

For øvrig noen spennende utforkjøringen ned fra Skårefjell :-).

Får bare håpe snøen ligger en stund slik at det er mulig å få flere flotte turer i marka.

Sommerro -> Bokerød - til fots

Tidenes lengste løpetur er nå unnagjort, og kan si det kjennes i beina.

35 km løpetur i yr og kun få plussgrader er vel grensa for hva jeg klarer å gjennomføre nå.

Største problemet er stive og støle muskler i beina. Kondisen har nok mulighet for litt lengre distanser.

Turen gikk fra Sommerro, om Erte, Gullund, Ør og til Bokerød. Dvs kun grusvei.

Det gikk greit til Elgklev, men derfra begynte jeg virkelig å kjenne det i beina. Fra Helbekkmoen og siste 3 km til Bokerød, var beina så stive, så det var ikke mye som lignet på løping. Var nok langt unna 10 i stil hvertfall. Utforbakkene var værst.

Selv om det gjorde fryktelig vondt i beina, så er det positivt at selve kondisen er på plass. Hastigheten var ikke akkurat høy, men målet var uansett kun å fullføre. Farta får eventuelt komme senere :-).

Data fra Strava:

4 x Klokketårnet

Nå er det 4 år siden jeg løp drag i festningen, opp til klokketårnet, så hva er vel da bedre måte å feire det på enn å løpe 4 ganger opp(forrige gang var det 3).

Som vanlig veldig slitsomt, og pulsen kommer helt av seg selv :-). Men det gikk nok helt klart lettere i år enn for fire år siden! Farten er absolutt ikke noe å skryte av, men det viktigste var å komme seg opp med livet i behold.

Så får vi se om det blir 5 år til neste gang og at det da blir 5 ganger :-).

Alt er selvsagt dokumentert på Strava:

TFL løpet 2012 - Passe fort

Årets TFL løp gikk i rimelig trist høstvær. Heldigvis var det akkurat opphold under selve løpet, men grått og vått.
Det dårlige været må nok ta litt av skylden for at det ikke var fler enn en 15 stk til start på langløypa.
Som de to forrige årene, ble det en ensom tur hvor største utfordringen var å klare og presse seg selv mentalt når man ikke så noen konkurrenter. Var vel helt alene etter 3 km og helt til mål.
Synd det ikke er fler med, for løypa er utfordrende med tung første halvdel, hvor det er viktig å spare litt krefter. Ellers går man fort på en smell den siste mila. Slik jeg gjorde i 2010...

Startet vel egentlig litt hardt. Pulsen lå for det meste over 180 i Siljedalen(første mila). Men følte at jeg tok det passe med ro, så fikk bare krysse fingrene for at det ikke ble for ille siste halvdel ;-).
Var ekstra spent når jeg så at jeg hadde 3 minutter bedre tid etter 10 kilometer enn det jeg hadde i fjor!

På flata mellom 10-15km roet jeg det litt(Ørveien for lokalkjente), siden jeg vet av erfaring at de siste 5 kan være fæle med stive bein!
Det var nok lurt og jeg klarte å holde fint tempo helt til mål. Som sagt, så er største utfordringen å presse seg selv når det kun er tida som står på "spill".

Ny pers med ca 5 minutter må jeg være veldig fornøyd med! Spesielt med tanke på hvor lite jeg har løpt i år. TFL løpet var min 18. løpetur i 2012 :-).

Litt teknisk dilldall fra Strava:

Joggesko, 3 mil og 3 timer = passe slitsomt

Nå som rittsesongen er over, så er det på tide å sjekke ut løpsformen.
Tenkte jeg fikk starte med et smell, og la derfor ut på en 3 mils tur i 6 grader og duskregn :-).
Dette er da min desidert lengste løpetur hittils.
Turen fulgte samme løypa som jeg sykler i ny og ne, nemlig over Hovsfjellet - Ystehede - Aspedammen - Olavsleden - Tistedal.

Løp veldig pent og syntes det gikk bra. Løypa består vel av ca 50% sti, så ikke akkurat lettløpt. Med mye flåfjell og regn, så var det også til tider rimelig glatt. Holdt meg heldigvis på beina.

Strava rapporterer også om 600 høydemeter, så det er ikke akkurat flatt heller. Men for min del, er det bare en fordel med variasjon på løypa. Da blir jeg ikke så fryktelig stiv&støl.
Nå ble det mørkt når jeg kom til Erte, så derfra og hjem(ca 1 mil), ble det kun veiløping.
Det satt ikke leggene veldig pris på, og jeg har nok sjelden vært like støl i leggene som etter denne turen.
Kondisjonen var det ikke noe problem med, og hadde i så måte mer å gå på. Det var stølheten som tok knekken på meg.

Så får vi se om jeg en gang i fremtiden tørr å øke distansen enda mer :-).

Sykkelorientering - Ja, takk!

Da har jeg for 2. gang fått brynet meg på konkurranseformen sykkelorientering.
Igjen var det det Gimle IF som var arrangør og løypa gikk i samme terreng som i fjor.
Dvs. start på Hjortsberg og mål på Venås.

I år var vel alt et hakk bedre:
- Løypa var mer variert, med mer terreng. Helt klart en større utfordring, samt tryggere å sykle.
- Været var mye bedre.
- Konkurransen var hardere

Dessverre er deltakelsen fortsatt rimelig laber på Lang løype. Var vel 8 stk til start i dag.
Er på tide at flere får øynene opp for denne artige grenen.

Igjen måtte jeg ty til hjemmelaget kartholder, men i år var den oppgradert med en plate det gikk å vri.
Dessverre ble det litt knotete å feste kartet, så det ble bare en sånn halvveis løsning. Neste år MÅ jeg kjøpe skikkelig holder :-).

Største utfordringen er som vanlig det å klare å henge med på kartet, samtidig som man sykler det man har. Jeg var nok på etterskudd hele tiden, og måtte nesten alltid finne rute til neste post når jeg stod i posten. Usikker på hvordan man skal klare det bedre. Kanskje lese flere strekk på en gang. Å lese kart underveis, er som sagt rimelig vanskelig. Hvertfall i terrenget.

Men bortsett fra et skikkelig dårlig veivalg, så var rutevalget rimelig bra. Men jeg syklet nok mer vanskelig sti enn det som er lønnsomt.
Følte også at jeg hadde god fart på sykkelen. Et par skikkelig velt ble det, men sånn må man tåle.
Snek vel til meg et par mindre bom også, men var ikke alt for mange sekundene.

Men selv med rimelig god sykling og greie veivalg(bortsett fra ett), så ble jeg regelrett knust! Ble vel slått med 5 minutter. Må jeg si ble imponert av vinneren(Fredrik Eliasson).
Artig med litt skikkelig konkurranse :-)

Får bare krysse fingrene for at det blir nytt ritt neste år. Da får jeg komme sterkere tilbake med proff kartholder, og fokus på raske veivalg.

Lysløypa til fots - ny pers

Nå har det blitt veldig mye blogging fra sykkelritt her. Så da kan jeg jo variere litt med å skrive litt om dagens løpetur i lysløypa rundt Erte og Ormtjern :-).

Det har blitt særdeles lite løping i år, og dette var vel løpetur nr 10 i 2012.
Tenkte likevel at jeg skulle kjre en hardøkt for å se hvordan det stod til.
Også litt spent på beina etter Kongerittet på lørdag. Da ble det kjørt inn nok melkesyre i låra.

Løpeturen gikk bra. Forholdene var veldig fine og det var tørrere enn på lenge.
Startet rimelig kontrollert, men prøvde å presse litt.
Ved Ertehytta så jeg at jeg lå an til en god tid, så da var det bare å prøve og presse ut det siste av krefter.
Kjente at jeg ikke var innstilt på å gå helt i kjelleren, så har nok litt til inne. Men fikk uansett kjørt opp mot max.

Tiden ble ny pers med god margin, og nye rekorden lyder på 44:43.
Jeg løp da med klokka.
Snittpulsen var på 175, så tyder på at jeg tok ut ganske så mye.
Fikk også årets største gnagsår :-).

Kongerittet 2012 - Regn, regn, regn

Siden jeg etter litt om og men bestemte meg for å ikke stille på Birken, så fikk jeg prøve meg på Kongerittet.
Dette er et rent grusritt på drøyt 6 mil.

Akkurat som på Sandefjordrittet, så regnet det hele dagen.
Stilte til start og visste ikke hva som ventet meg.
Etter 5 km på asfalt og rimelig flatt, så gikk vi inn i de første motbakkene. Her ble det kjørt for fullt og det var bare å bite seg fast så godt det lot seg gjøre. En liten gruppe kom seg avgårde allerede her.

Det ble kjørt veldig hardt i alle motbakker og pulsen var mye over 180. Planen min var å kjøre så hardt som mulig for å se hvor lengde jeg holdt.

Etter hvert roet det seg litt ned, men da hadde jeg brukt mye krefter på å tette luker etter hardkjør i bakkene. Etter ca 2 mil kom det en veldig lang motbakke. Det gikk rimelig rolig i starten, men de siste hundre meterne ble det satt full fart igjen. Da klarte jeg ikke å henge med og måtte gi en 30 meter. Heldigvis ble det mye utforkjøring etterpå, og jeg og et par til klarte til slutt å kjøre oss opp igjen. Men etter en 5 minutter skulle jeg selvsagt få problemer med kjedet. Det hoppet av foran og jeg måtte stoppe og sette det på igjen. Da var pulja borte og jeg lå 50 meter bak en ny pulje med 4 mann.
Igjen var det bare å trå gassen i bånn og prøve å innhente gruppa. Etter 10 minutter klarte jeg akkurat å få kontakt.
Da var det vel ca 2 mil igjen. Tempoet var da ikke så veldig avskrekkende og det gikk rimelig greit.
Men på slutten kom det noen virkelig slitsomme bakker som jeg ikke var forberedt på. Da måtte jeg grave dypt etter kreftene.
Oppløpet var 500meter rett strekning, så her ble det et skikkelig spurtoppgjør. Det er jo alltid artig, selv om det ikke er krefter igjen :-).

Tiden ble 1:59, noe jeg tror er rimelig bra. Totalt ble jeg vel nr 28 av ca 1000. Med kjedeproblemer må jeg være fornøyd med det.

Totalt sett ikke så alt for artig ritt. Mye motbakker og kun grus. Men garantert veldig god trening. Rammene rundt var veldig bra. Fint opplegg.

Med snittpuls på 171, så var det rittet i år hvor jeg har presset meg mest. Her får man helt klart testet å sykle med melkesyre.

Grenserittet 2012 - Rekordforhold

I fint driv

Da var Grenserittet gjennomført til 5+ i stil.
Taktisk bommert i starten, gjør at 6'eren får vente til neste år.

Som vanlig var det tidlig på'n, og jeg trodde jeg var ute i rimelig god tid når jeg stilte meg opp 20 min før start. Men der tok jeg skammelig feil. Det medførte at jeg ble stående nesten bakerst i pulja.
Dermed var egentlig forhåpninger om ekstremt god tid borte.

Etter 20 minutter nervøs venting, gikk startskuddet. Det skal egentlig være rolig defilering frem til startpunktet som kommer etter 1 km, men i år var det gassen i bånn fra første pedaltråkk!
Gikk i over 40 km/t gjennom Strømstads gater. Det medførte hvertfall at det ikke ble noe sniking i køen :). Men det gikk så fort så pulja begynte å sprekke opp før startpunkt.

Etter startpunktet gikk det ikke noe saktere, og på asfalten lå vi i nesten 50 km/t. Her skulle jeg liksom prøve å kjøre meg opp litt. Men det var ikke akkurat lett. Klarte å komme meg litt oppover, men feltet var nå allerede flere hundre meter langt.

Hele første mila gikk med til å støte seg frem noen plasser, mens jeg likevel prøvde å spare 1% av kreftene. Fikk kjørt meg opp en del. Men det kostet også mye krefter. Måtte f.eks dra mesteparten av veien til første matstasjon på Buar. Der måtte jeg begynne å roe ned og hadde nok med å henge på en 3 stk som kjørte bra.

Bilde tatt av Robert

Lå i samme feltet frem til Berby, og kjente at jeg hadde brukt mye krefter. Opp Skottet gikk det lett og fint og vi ble en stor pulje opp til Prestebakke. Her våknet plutselig beina igjen og jeg fikk kjørt meg opp litt i lysløypa. Men på grusen ble vi samlet igjen og var vel nå en 20 stk.

Var med på en rimelig grei rulle opp mot Gjeddelund. Her kom jeg meg først inn i terrenget og kjørte på litt. Fikk da en stor luke og jeg tok igjen 3 stk rett før veien. Fikk igang en rulle med oss 4, og målet var å holde toget med 20 stk bak oss.
Det var dessverre ikke alt for mye kjørestyrke igjen i gruppa mi, men vi klarte å kjøre en god rulle på Ør veien. Men måtte ta det veldig med ro i bakkene for å ikke sprenge gruppa.

Det var ingen puljer foran å se, ellers kunne jeg prøvd å kjøre meg opp. Men tok ikke sjansen på å kjøre alene.

I Kula bakken tok vi igjen Ole Christian Fagerli, så det var jo litt artig og inspirerende. Han ble med å ta noen føringer i gruppa, så da fikk vi holdt farta oppe en stund.

Dessverre ble vi tatt igjen av toget rett etter Holevannet. Men det var tydeligvis ikke noe kjørestyrke der heller, for jeg ble liggende først inn i lysløypa. Der fikk jeg igjen en liten luke, så da kjørte jeg såpass at jeg kom først også inn i bakken ned til Klepper.
Igjen ny luke på en 30 meter, så da var det bare å holde sånn passe hardt tempo bortover mot Klepperbakken. Ble til slutt tatt igjen, og i Klepperbakken var vi samlet og endelig var det noen som kjørte forbi.

Fikk hvilt litt til Hovland, men derfra og inn var det bare å skvise ut det siste av krefter.
Ble vel spurtslått av et par stk fra pulja. Var ikke helt innstilt på å ta ut absolutt alt i siste bakken.

Med medvind og tørre forhold, så var det duket for mange gode tider.
Tiden min ble på 2:42:31, noe som jeg er meget godt fornøyd med.
Men er litt irritert på at jeg havnet så langt bak i pulja. Tror tiden hadde blitt enda bedre hvis jeg hadde stått lenger frem. Men det får være lærdom til neste år :-).
Det var også deilig å kjenne at man hadde litt krefter igjen på Ørveien. I år har jeg helt klart hatt mye kjørestyrke på flatene.

Tekniske detaljer kan også sees på Strava:

Sandfjordrittet 2012 - Vått!

Prøvde meg for første gang på Sandefjordrittet i år.
Med varslet flomvarsel i området, så var det duket for en skikkelig gjørmefest.
Regnværet skuffet ikke, og det startet lenge før start. Bortsett fra en 20 minutter opphold underveis i rittet, så regnet det også lenge etter målgang.

Med et slikt møkkavær, er det alltid spennende å se hvordan sykkelen klarer seg.
Løypa var også helt ukjent, så jeg ante ikke hva jeg hadde i vente.

Etter en litt rolig start, så kom jeg meg etterhvert fremover i pulja. Var nok blant de 10 fremste.
Det gikk rimelig fort, men hadde grei kontroll. Hang godt med.
Regnværet gjorde at vi syklet i en konstant gjørme, og alle terrengpartier ble vanskelige.
Løypa bød på flere bratte utforkjøringer på sleipt underlag, men det var også mer enn nok av bratte oppoverbakker!

Ved ca halvveis(4 mil), så tråkket jeg til i en bratt motbakke, og dermed røk kjedet :-(.
Mistet dermed frontpulja, og satt igang med mekanisk verksted.
Fikk kjedet sammen igjen, og tråkket videre. Hadde da brukt over 7 minutter.

Ble fort stiv, og måtte roe det litt, men fikk etterhvert varmen og beina igang igjen.
Fikk opp flyten og begynte å avansere mange plasser, da kjedet selvsagt røk for andre gang etter 6 mil.
Fikk igjen satt det sammen(dog litt kort), men hadde nå brukt drøyt 5 minutter.
Med regn og stive bein, så var motivasjonen nå rimelig dårlig, men prøvde å kjøre hardt til mål.
Kom meg til slutt til mål uten flere uhell.

Tiden ble vel 3:26:08. Med 2 kjedebrudd og et elendig vær, så er jeg fornøyd med det.

Løypa var egentlig meget fin, med flere tøffe bakker og en del fine terrengpartier.
Satser på å komme tilbake neste år. Da skal sola skinne :-).

Bukkerittet 2012 - Rammebrudd

Skeikampen

 Mitt første Bukkeritt varte dessverre ikke så lenge.
Etter en snau time, så ble det et lite velt som endte med knekt ramme.
Da var det bare å komme seg til mål. Fikk heldigvis skyss med bil.
Inntil jeg måttekaste inn håndkleet, så gikk det veldig bra.
Startet muligens litt for hardt i de første bakkene, men var med den første pulja inn i terrenget.
Måtte roe det litt i terrenget, siden jeg hadde hatt puls på over 180 i motbakkene, men følte at jeg fikk tilbake kreftene i utforkjøringen.

Før start lå jeg på 3. plass sammenlagt i Terrengcupen i min aldersklasse, men det var nesten dødt løp med mannen på 4. plass.
Når jeg måtte bryte, så lå jeg ca 2 minutter foran, så jeg hadde da god kontroll på sammenlagtplassen.
Jeg mistet nok da en "pallplass" i klassen i Terrengcupen.

Men får komme sterkere tilbake neste år :-).

Ramme selges billig

Vestmarkrittet 2012 - Bratt, ja!

Man er alltid litt spent før man skal sykle et nytt ritt. Spesielt når det er et såpass hardt ritt som Vestmarkrittet.
Skal innrømme jeg stilte til start med litt sommerfugler. Tankene fløy gjennom hodet: Er det egentlig så bratt som folk sier? Er det mye steinrøyser og knot? Møter jeg veggen?


Startskuddet gikk, og det gikk ut i relativt rolig tempo. Det kom fort en lang og bratt motbakke, men ikke noe stort problem å henge på. Første terrengparti gikk greit, og jeg syklet meg litt opp.
Etterpå følte jeg meg sterk, og ble liggende å dra et felt på en 10 personer en halvtimes tid.
Sikkert ikke teknisk lurt, men følte jeg syklet med kontroll og hadde mer å gå på. Ingen som ville opp å dra. Fordelen med å ligge først, er selvsagt at jeg da kom først inn i et par terrengpartier.
Det første var skikkelig flytsti i slakt utfor. Her var det bare å gi bånn gass! Tror det datt av noen i dette partien.

Etterhvert ble vi en 5 stk, og vi fikk rullert litt på å dra. Spesielt Marius fra Halden CK var mye fremme. Det var duket for en ny, hard, intern klubbstrid :-).

Når vi begynte å nærme oss runding, så kom også monsterbakkene på rekke og rad!
Her var det både sinnsykt bratt og dårlig underlag. Klarte med et mirakel å sykle opp alle :-).

Så kom runding, og vi skulle ut på siste runde. Formen føltes fortsatt grei ut, og klokka viste ca 1:57.
Men så skulle vi opp samme motbakke som på første runde, og det er helt garantert at den bakken hadde blitt dobbelt så lang og flere grader brattere! Det var litt av en prøve å komme seg til toppen!
Heldigvis var vi her kun en 4 stk. og ingen følte for å sykle noe særlig fort opp.

2. runde bød på mye fint terreng. Jeg og Marius lå også stadig sammen. Det lå an til en skikkelig kamp. Men når det var ca 10 km igjen, så ble det dessverre en punktering på Marius, og jeg ble plutselig liggende alene.
JEg hadde tydeligvis fortrengt de sinnykt bratte bakkene i det siste terrengpartiene, for jeg gav alt inn mot mål. Når jeg da plutselig kom inn i motbakkene, så var det ikke akkurat mye krefter igjen for å komme seg opp. Må innrømme at jeg ble litt gåing i de 2 værste.

Kom meg tilslutt i mål på 03:28:26, noe jeg var meget fornøyd med.
Sammenlagt i terrengcupen, ligger jeg nå på en 3. plass i min aldersklasse, så her blir det å satse alt i Bukkerittet!

Kort oppsummert, så er Vestmarkrittet et veldig artig terrengritt, men med veldig mye oppover, slik at kondisjon blir satt på en real prøve!

En videosnutt av en av de mer tekniske partiene, kan du se her

Årets første fisk!

Årets Pinse(med fantastisk vær), ble avsluttet med en fisketur i de dype skoger.
Jeg og Svein la ut med kano og drømte og storørret :-).
Fisken var tydeligvis i bittet, og vi fikk til sammen 6 stk. Alle mellom 400 og 800 gram.
4 av disse ble nydelig middagsmat ;-).
2 stk feiter seg opp til neste år.

Dette var det årets første fisk, men skulle det fortsette sånn, så blir det en bra sesong :-).
Spørs om det ikke blir flere turer utover.
Snart må nok gjedde- og abbor-fiske testes også.

Terrengsykkelrittet 2012 - Varmt!

 

Da var det endelig tid for rittet jeg har grugledet meg til en god stund :-).
Terrengsykkelrittet er slitsomt, langt, teknisk krevende, morsomt, og veldig varmt!
Det er helt klart at 2 runder i Østmarka med stekende sol, tar på krefter og psyke.

Jeg startet bevisst rolig, og holdt igjen på første runden.
Mulig dette også var årsaken til at jeg fikk til 2 perfekte svalestup over styret. Heldigvis med kun noen skrubbsår som resultat(og mindre selvtillit).
2. runden ble uansett knallhard, og varmen gjorde sitt til at jeg mistet topp tenning.
Man blir også rimelig alene på runde nr. 2. Heldigvis syklet jeg mye sammen med Marius fra HCK. Det hjalp mye at vi kunne pushe hverandre frem i løypa.

Take off

Ned for telling

Vi plukket nok også noen plasser på 2. runden hvor folk virkelig hadde fått det.
Motbakkene er ubarmhjertige og kan ta motet fra enhver syklist. Det er alltid en monsterbakke du har glemt!
Og nesten alle utforkjøringer skjer i steinur eller skikkelig ulent terreng, så eneste man kan gjøre er å tviholde i styret og håpe på det beste. ;-).

Kom i mål på 3:41:53, noe som var godt under hovedmålet på 4 timer.
Kunne sikkert ha syklet noe fortere på 2. runden, men som nevnt over, så mistet jeg litt av tenninga.
Spesielt i terrengpartiene kunne jeg nok kjørt noe hardere.
Sykkelen for anledningen var Breezer'n. Ikke umulig at fulldempa hadde gått litt fortere. Hvertfall vært mer behagelig. :-).

Snittpuls var 170.

Bergrittet 2012

Bilde tatt av Eventfotografene

Ny helg nytt ritt.
Denne gang gikk turen til Berg for 3. ritt i HA karusellen.
Igjen fint vær og mye folk.

Jeg startet offansivt og var langt fremme hele veien. Det var sikkert lurt, for var litt knall og fall innover.
Jeg hadde fin plassering inn i første motbakke, og kom meg greit med videre.
Men i et parti hvor vi skal over til vei, klønet jeg det til litt og ble forbikjørt av flere.
Dette resulterte i at jeg havnet litt bak før "mørdarbakken"(som vi sykler 3 ganger). På grusveiene etterpå, ble jeg da kjørende hardt og forbi noen mindre puljer for å komme meg opp.
Fikk tilslutt los på pulje nummer to(3 stk hadde for lengst stukket av). Dette var en større pulje med en 10-14 stk.
Det ble kjørt hardt i motbakkene, så jeg hadde alltid mer enn nok med å henge med over toppen, men på slettene var tempoet rimelig greit.
På sisterunden ble feltet splittet, og vi var vel en 6-7 stk som kom avgårde.
Tilbake til Berg gikk det i greit tempo. Det var først i bakkene opp mot det siste terrengpartiet at det ble kjørt knallhardt.
Igjen orket jeg ikke å gå helt i kjelleren og kom ganske langt bak inn i terrenget.
Kom meg etterhvert forbi en 2-3 stk, men da var teten i pulja forsvunnet.

Med tiden 1:11:01, så ble jeg totalt nr 8. Noe som er meget bra.
Snittpuls ble igjen 172 (veldig konsistent på HA karusellrittene ;-))

Ormtjernrittet 2012

Bilde tatt av Eventfotografene

Årets Ormtjernritt gikk i fint vårvær og med mange folk på startstreken.
For min del gikk starten greit og jeg var langt fremme.
Dessverre lå jeg fastlåst innerst mot veikanten, så før avkjøringa til Ormtjern, så var jeg en del plasser bak teten.
Som vanlig ble det kjørt hardt i bakken og lysløypa etter det. Jeg fikk halen på et stort felt og hadde mer enn nok med å henge på opp mot Tømmerlundene!
Plutselig fant rytteren 2 plasser foran meg at han ikke orket tempoet lenger, så da mistet jeg feltet.
Dette var like før toppen på Tømmerlundene.
Prøvde å kjøre hardt, men klarte ikke å ta innpå. Roet derfor litt og samlet litt krefter. De var tydeligvis slitne foran også, for tempoet ble roet kraftig ned, og jeg klarte å kjøre meg opp i de siste motbakkene før Kula. Deilig følelse!

På Ørveien ble det kjørt ganske bra og farta var rimelig høy. Men inn mot Holevannet dabbet det av, og ingen ville kjøre skikkelig. Resultatet var at enda fler kom opp før Brudemoen.

Inn mot Brudemoen var jeg blant de første, og vi var en liten gruppe som kom ut av terrenget med en liten luke. Dessverre fikk vi ikke til noe god kjøring, så feltet ble fort samlet igjen.

I år var det ny trasée i Erte, og vi syklet ned til Klepper, samme løype som for Grenserittet. Deretter gikk det opp bakken og forbi Bjørnstad. Alle hang fortsatt med, så de lå an til skikkelig massespurt.


I Kokkhaugbakken, gikk jeg "All In" og kjørte max for å få en luke. Fikk det mot toppen og måtte roe ned. Ble da forbikjørt av et par stk. Det smatt enda noen til forbi nede ved Vadet, og jeg orket ikke å motivere meg til å kjøre max. Safet plassen min inn til mål.
Ble vel nr 12 totalt.
Uansett veldig fornøyd med gjennomkjøringa, og formen ser ut til å være på plass.
Det er først og fremst i bratte motbakker jeg sliter. Men kroppsvekta får nok ta noe av skylda for det ;-).

Snittpuls var 172, så tok nok ut det meste uten å sprenge meg helt.
Maxpuls var målt til 191 i bakken opp mot Ormtjern.

Høiåsrittet 2012

I flott solskinn og god temperatur, ble årets rittsesong innviet med Høiåsrittet. Har fått trent rimelig bra i våres, så planen var å henge med teten så langt som mulig. Når det er 9 måneder siden forrige ritt, er det alltid uvisst hvordan det skal gå... Starten gikk greit, og jeg fulgte greit med teten innover Fjerdingveien. Når vi nærmet oss terrengpartiet, ble jeg liggende litt langt bak. Det resulterte i at jeg havnet i pulje 4-5 etter terrenget. Måtte kjøre det jeg hadde for å komme meg opp i pulje 3. Fikk også støtet meg opp i pulje 2 før asfalten. Men det kostet mye krefter. På asfalten tilbake, ble vi en stor gjeng på ca 15 syklister. Gikk pent og rolig tilbake til Stenerød. I lysløypa ble det kjørt for fullt og hjertet hoppet nok nesten ut av brystet i partiet opp mot Ekelimoen. :-). I år var det lagt inn en ekstra sløyfe på toppen av Høiås. Fikk tilbake litt krefter der, så kom vel inn som nr 4 i pulja. Totalt sett er jeg veldig fornøyd med rittet og formen føles bra. Da er det baren å krysse fingrene for at formen varer utover sesongen. Tiden ble 1:12:55. Det var ca 3 minutter etter vinneren. Pulsen ble målt til 172 i snitt.

Månelyst over Fredriksten festning

Etter en fisketur uten antydning til napp, så ble disse bildene eneste fangsten for kvelden.
Dessverre hadde jeg ikke med stativ, så derfor ble kvaliteten så som så.
Bildene er tatt fra Rødsfjellet(og nei, det var ikke der jeg fisket ;-) ).

Familien Bokerød utforsker fjella på Aspedammen

Når far i huset hadde fått gjort unna en flott sykkeltur i Ertemarka, så pakket Familien Bokerød tursekken, kastet bæremeisen inn i bilen og kjørte til Aspedammen for å nyte resten av den flotte påskedagen.

Turen gikk i hovedsak på blåstier rundt jordet ved grusbanen, men under matpausa så tok vi en omvei opp på en åstopp med flott utsikt mot Sverige.

Guttene koste seg skikkelig, og på veien hjem ble det en real konglekrig. Sigmund stakk nok av med seieren.

 Fredrik storkoser seg i bæremeisen, og dupper som regel av etter en liten stund.

Påsketur på tørre stier og frosne myrer

Da har jeg endelig fått meg en stitur igjen. Turen i dag gikk i Ertemarka og det var perfekte forhold!
Stiene var knusktørre og mange av myrene var fortsatt frosne.
Været var også upåklagelig. Rimelig kaldt, men med litt klær så går det helt greit.

Er artig å se hvor mye enklere vanskelige partier blir når det er helt tørt. Utforkjøringer som jeg ikke tørr når det er litt gjørmete, gikk som en lek i dag.

Ellers fant jeg en furu med flere slike hauger under. Så dette er nok yndlingstreet til en storfugl.
Får vel kanskje prøve å ta en tur med kameraet ditt en gang for å se om den er hjemme.

Fot(o)tur til Skårefjell

Brannfeltet

Siden sola skinte og det i praksis var for lite snø for å gå på ski, så benyttet jeg og Svein anledningen til å dra på en liten fotoekspedisjon til Skårefjell.
Spenningen startet allerede før gåturen starten, da bilen ikke klarte å komme opp bakken til Myrane. Alt gikk bra, men det medførte at vi fikk litt ekstra å gå :-).
Med nysnø og sol, så lå alt til rette for en flott tur.

Det meget sjeldne flasketreet

Et tre i sort/hvitt...

Første mål var brannfeltet ovenfor jernbanen. Et spesielt sted med veldig lite vegetasjon og meget god utsikt.

Etterpå bar det avsted til toppen av Skårefjell. På veien klarte vi å komme over en rimelig stor gravplass, med en steinur på flere meter i diameter.
Det var vel så som så med dyreliv, men noen småfugler dukket opp.
Men fant fort ut at utstyret er ALT for dårlig for å få skikkelig bilde av såpass små ting ;-). Her er det vel bare å spare ivei.

Når det store dyrelivet uteble, så ble jeg nødt til å finne alternative motiv. Hva er vel da bedre enn en jernbaneskinne...

Jernbanen var et motiv man kunne komme nært nok :-)

Her tatt med vidvinkel

Det eneste vi så av dyr, var et rådyr. Her er Svein i full sving med å få festet det til film.

Herlig familie og skihelg!

Boksjøen i nydelig vintervær

Trikkeskinner i Kjekstadmarka

Da er en flott helg over med mye skigåing og masse familiehygge!
Lørdagen startet med tur til svigers hvor jeg fikk meg en flott 3-mils skitur i Kjekstadmarka.
Trikkeskinner og tørrvoks føre! Med ca 600 høydemeter ble det en skikkelig treningsøkt.
Etter skitur ventet det deilig ertesuppe og kake hos svigers. Spørs vel ikke om kaloriopptaket gikk i + ;-).

Familien koser seg i sola

På søndag gikk turen til Bokerød, hvor det ble utflukt på Boksjøen med hele familien.
Her var det grilling aking og enda litt mer ertesuppe(på thermos) som stod på plakaten.
Etter endt festligheter tok jeg og pappa en drøyt 18 km skitur på Boksjøen og tilbake over Stenslund.
Som en siste prikken over i'en så traff vi på Kongeørn som sattes seg pent og pyntelig i et tre og tittet på oss.

Resten av Bokerødslekta var også på plass

Morsdagen ble så avsluttet med enda litt mer kake(kan ikke få for mye av det), så var det hjem og ta tidlig kveld.

Fortsatt fin vinterstemning

Var flott oppe ved Tømmerlundene. Første person som gikk der i dag.

Det er fortsatt skikkelig vinterstemning i Halden, og i dag var det vel ca -15 grader. Biter litt i nesa da.
Men med blå himmel, solskinn og vindstille, er det bare å ta på seg skia og komme seg ut.
Dessverre er det litt for lite snø, men hvis man ikke bryr seg om noen riper i skia og perfekte spor, så er det ikke noe problem å få seg en flott tur.
Dagens tur gikk om Ormtjern, så Siljedalen og til Tømmerlundene. Derfra ble det skogsløype over til Gullund. Til slutt Holevannsveien tilbake igjen.
Siljedalen og Holvevannet hadde for det meste fine, oppgåtte spor.

Mindre snø i skogen, men artig løype

Vinterstemning i Halden

Det tok sin tid, men endelig kom det såpass med snø så det monnet litt i Halden.
Med en 15cm lett snø, så ble det plutselig full vinterstemning.
Da var det bare å spenne på seg skiene og få seg en flott tur i Ertemarka.

Ingen løyper var kjørt opp siden snøen er for lett, men å gå en tur i kun oppgåtte spor har absolutt sin sjarm det også.

Fort gikk det ikke og skia fikk vel en god del nye fine fartsriper i sålen ;-).

Dagens tur ble lysløypa om Ormtjern + sløyfa nedom Siljedalen.

Så får man bare håpe vinteren varer en liten stund og at man kan få seg noen flere fine skiturer fremover.

Vintersykling rundt Holevannet

Sol, vindstille, -1 grad og ikke noe snø(bortsett fra i kunstsnøløypa) betyr at det er flotte sykkelforhold.
Dagens tur ble blåløypa rundt Holevannet. En flott runde som det er en god stund siden sist jeg syklet.
Det er noe tele i bakken, men gjørmehull og vanndammer er fortsatt "bunnløse". Stiene ellers derimot er harde og perfekt for sykling.

Når man ikke har mulighet for å gå på ski, så er dette et absolutt godt alternativ i vinterhalvåret :-).
Dem som ikke vil sykle nå pga. redsel for is og kulde, går glipp av mange fine sykkelturer. Så det er bare å kle på seg og komme seg ut.

Sykler fortsatt piggfritt, og det går for det aller meste veldig bra. Litt is noe steder, men for det aller meste helt bart.

Familien på tur i Ertemarka

Kakaopause

Selv om det var litt yr i lufta, så kledde vi på oss turtøy og tok en tur i Ertemarka.
Dette var første tur med Fredrik i bæremeis, noe han syntes var veldig artig. Satt helt rolig i de 2,5 timene vi var ute. Sov også en halvtimes tid i meisen :-).
Turen gikk på blåstien rundt lille Erte. Fant etterhvert ut at lille Erte ikke var så liten ;-), men Sigmund var i god form og klarte å gå/løpe nesten hele runden. Ble han veldig trøtt og sliten, var det bare å ta en kakao- og sjokoladepause, så gikk det i 100 igjen.

Fredrik tok seg en høneblund

Det var en flott tur, selv om været ikke var på sitt beste.
Det var mange spennende broer som måtte krysses og mer enn nok vann å leke i :-).
Utrolig nok var alle like tørre når vi kom til bilen!

Sigmund ble også sliten, men med litt sjokolade, så var det full fart igjen