Tenkte jeg fikk støtte opp om de lokale klubbene og hev meg med på TFL løpet.
Med 12 til start på 21 km, så var det ikke akkurat trangt om plassen...
Dette er vel også hovedproblemet med løpet.
Etter 2 km hadde jeg ingen å løpe med, og uten tilskuere også, så ble det veldig ensomt langs veiene.
Så en stor utfordring var å klare å presse seg selv når man var mutters alene.
Heldigvis så jeg eneste jente komme bak meg nå jeg var ca halvveis(Ørveien for kjentfolk). Da var hun vel ca 1,5 minutt etter.
Motivasjonen min ble da selvfølgelig å ikke bli tatt igjen. Men hun kom bare nærmere og nærmere, og 1 km før mål så var hun forbi. Ikke nubbesjans å henge på.
Hun hadde forøvrig noe av det letteste forfot steget jeg har sett. Mine egne steg på slutten var nok mer likt de til en elefant...
Løypa er tøff i starten, og de aller fleste av de ca 230 høydemeterne kommer på de 10 første kilometerne(Siljedalen). Jeg gikk nok ut vel optimistisk, og hadde med én gang en puls langt over det som sikkert var fornuftig. Prøvde å roe litt underveis, men fikk aldri ned pulsen.
Måtte til de grader betale tilbake syregjelda på de siste 5 kilometerne. Var skikkelig tungt.
Siste bakken inn til mål, er det nok like greit å glemme.
Pulsen min er tydeligvis høy om dagen, for fikk en snittpuls på 184. Bør ikke være noe høyere enn det.
Tiden ble helt greie 1:38:17. Løypa er vel i underkant av 21 km.
Sånn i etterkant, så kan ser jeg på løpet som en fin treningsøkt, men ikke veldig artig. Rett og slett for få deltakere.
Viktig å sjekke klokkene før start
Pappa får noen oppmuntrende ord
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar