Dette er et rent grusritt på drøyt 6 mil.
Akkurat som på Sandefjordrittet, så regnet det hele dagen.
Stilte til start og visste ikke hva som ventet meg.
Etter 5 km på asfalt og rimelig flatt, så gikk vi inn i de første motbakkene. Her ble det kjørt for fullt og det var bare å bite seg fast så godt det lot seg gjøre. En liten gruppe kom seg avgårde allerede her.
Det ble kjørt veldig hardt i alle motbakker og pulsen var mye over 180. Planen min var å kjøre så hardt som mulig for å se hvor lengde jeg holdt.
Etter hvert roet det seg litt ned, men da hadde jeg brukt mye krefter på å tette luker etter hardkjør i bakkene. Etter ca 2 mil kom det en veldig lang motbakke. Det gikk rimelig rolig i starten, men de siste hundre meterne ble det satt full fart igjen. Da klarte jeg ikke å henge med og måtte gi en 30 meter. Heldigvis ble det mye utforkjøring etterpå, og jeg og et par til klarte til slutt å kjøre oss opp igjen. Men etter en 5 minutter skulle jeg selvsagt få problemer med kjedet. Det hoppet av foran og jeg måtte stoppe og sette det på igjen. Da var pulja borte og jeg lå 50 meter bak en ny pulje med 4 mann.
Igjen var det bare å trå gassen i bånn og prøve å innhente gruppa. Etter 10 minutter klarte jeg akkurat å få kontakt.
Da var det vel ca 2 mil igjen. Tempoet var da ikke så veldig avskrekkende og det gikk rimelig greit.
Men på slutten kom det noen virkelig slitsomme bakker som jeg ikke var forberedt på. Da måtte jeg grave dypt etter kreftene.
Oppløpet var 500meter rett strekning, så her ble det et skikkelig spurtoppgjør. Det er jo alltid artig, selv om det ikke er krefter igjen :-).
Totalt sett ikke så alt for artig ritt. Mye motbakker og kun grus. Men garantert veldig god trening. Rammene rundt var veldig bra. Fint opplegg.
Med snittpuls på 171, så var det rittet i år hvor jeg har presset meg mest. Her får man helt klart testet å sykle med melkesyre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar